São Paulo, 28. august (Argus) - Fire søramerikanske land signerte fredag en felles erklæring for å fremme utviklingen av strategiske mineraler.
Chiles gruveminister, Daniel Mas, sa at gruveministrene i Argentina, Bolivia, Chile og Peru signerte erklæringen, "posisjonerer de fire søramerikanske landene som de mest pålitelige, bærekraftige og konkurransedyktige strategiske mineralleverandørene."
Ifølge data fra United States Geological Survey (USGS) har disse landene enorme strategiske mineralreserver som trengs for energiomstillingen.
I transformasjonen som startet i 2023, styres disse fire landene nå av høyre-regjeringer og streber etter å tiltrekke seg private investeringer i naturressursutvinning. Disse fire selskapene er også trofaste allierte av den amerikanske regjeringen og dens strategiske mineralstrategi.
Erklæringen krever støtte til bærekraftige forsyningskjeder, utveksling av beste praksis innen regulering og miljørammer, teknologisk og institusjonelt samarbeid, og tiltrekning av ansvarlige investeringer.
Chile er verdens største kobberprodusent og har de rikeste reservene, mens Peru ligger på tredjeplass når det gjelder produksjon og reserver. Argentina har enorme kobberreserver, men har bare begynt å utvinne dem. Den spår at fra 2030 vil produksjonen overstige 1 million tonn per år.
Chile, Argentina og Bolivia danner "litiumtriangelet", med de største litiumreservene og -ressursene i verden. I følge data fra US Geological Survey var Chile i fjor den tredje-største litiumprodusenten globalt, og Argentina var den femte. Bolivias litiumressurser er sammenlignbare med de i Chile og Argentina, men produksjonen er svært lav. Peru har litt litium, men det er hardsteinslitium.
Når det gjelder Argentina, tiltrekker det seg kapital gjennom sin storstilte-investeringsmekanisme, Rigi, som gir skatte-, toll- og juridisk stabilitet. Av de 22 Rigi-prosjektene som er godkjent så langt, er 12 gruveprosjekter, nesten alle er kobber- og litiumprosjekter. Bolivia formulerer en ny gruvelov, og Peru planlegger å endre loven med mål om å bringe 40 milliarder amerikanske dollar av foreslåtte gruveprosjekter i utvikling.
